Rosenrot (Rhodiola Rosea)

Rosenrot er et lite apotek og en flott staude

Den er nøysom og hardfør, fin i steinbed og sammen med andre urter til mat og medisin

Planten står i knopp i april / mai og med rødgule frøkapsler i juli august,

kan plantes rett ut i hagen eller på terassen

Det kan bestilles pakker på tre som sendes over hele landet, fra mars til oktober!

Pakken koster 350,- inklusiv frakt

Trykk på kontakt og send meg en mail

Folkemedisinplante i 3000 år og virkningen støttes i forbausende grad av nyere forskning.

Vitalitet  - energi - c-vitamin - antioksydant - bedret hukommelse - motstandskraft - hårvekst - sårhelende - naturens viagra - hjertet - minsker stresshormoner - potens - bakrus - prostata - vektreduserende - høydesyke...

Dette er en trivelig plante, hvor roten har en duft av rose, derav rosenrot. Planten kan høstes ved å beskjære roten og sette planten på plass igjen, Det er lurt å ha to eller fler så de får utviklet ny rot før du høster av samme plante på nytt igjen
Lag tinktur til medisin eller dram, den blir burgunder rød. Du kan spise bladene som de er, eller putt dem i salaten, de smaker sunt og er det. Eller tørk roten og knus den til pulver.

Rosenrot er kanskje den mest interesante naturmedisinen plante i Norge i dag. En av tre planter på verdensbasis som tilfredstiller kravene om å være adaptogen, dvs at den har evnen til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov. De to andre er chissandra og russisk rot.

Ekstrakt fra rosenrot er brukt av russiske idrettsutøvere og astronauter, spesielt på grunn av bedret oksygenopptak som er med på å øke utholdenheten og prestasjonsevnen. Rosenrot er en sterk antioksidant, som bekjemper de frie oksygenradikalene i blodet. Fordi den minsker mengden av stresshormoner, er den god for hjertet. Rosenrot er hurtigvirkende og støtter den friske hjernens funksjoner. Det betyr at den er et utmerket kosttilskudd når man trenger å øke konsentrasjonen. Siden hjernen også styrer lystsenteret, påvirkes både humøret og følelsene i positiv retning. Dermed kan rosenrot virke vitaliserende og øke sexlysten hos både kvinner og menn.

Rosenrot er blitt brukt som mat både i Norge og andre nordlige strøk av verden. I Alaska har eskimoene brukt den som grønnsak, og det hevdes at de fremdeles bruker den. Den blir kokt og blandet i gryteretter, eller bladene blir spist direkte. Ferske blad inneholder mye vitamin C, og fra gammelt av spiste samene rosenrot for å forhindre skjørbuk og ved lange vandringer i fjellet. Vikingene brukte også rosenrot, de spiste roten før de gitt i strid, for de mente at den økte muskelstyrken og utholdenheten. En annen virkning av roten utnyttet de når de hadde hodepine etter å ha drukket for mye mjød.Det var nedfeldt i loverket om høsting av rosenrot

I skrifter om norsk folkemedisin er det opplysninger om at rosenrot er blitt brukt mot håravfall, enten kokt som låg til hårvask eller presset til en olje som ble smurt på hodebunnen. Hårvask med rosenrot hindret ikke bare at man mistet håret, det ga også god hårvekst og tilførte håret en duft av rose. Rosenrot er kjent som hudbeskyttende middel, og en vanlig anvendelse på 1800-tallet var mot smerter i hodet. Rosenrot ble også brukt til plantefarging, blandet med alun gir den ull en grønn farge.

Mange bruksområder I andre land, s elig;rlig i Øst-Europa og Asia, har rosenrot blitt brukt for å øke den fysiske utholdenheten, forbedre produktiviteten i arbeid, og gi økt livslengde. Dessuten ble den ansett som fin å bruke til å bekjempe tretthet, depresjon, blodfattighet, impotens, plager med fordøyelsen, infeksjoner og nærvøse lidelser i tillegg til at den ga større motstandskraft mot høydesyke.

Som en kuriositet kan det nevnes at det var rosenrot på gamle seterhus og hytter. Dette var ingen tilfeldighet for den var plantet der. Etter eldgammel tradisjon i Norge skulle den beskytte mot brann, lynnedslag og trolldom. Det ble også kokt låg av den som seterjentene vasket håret sitt i og fikk duftende og fyldig hår

Bruken av rosenrot har ingen bivirkninger, men det snakkes om interaksjon ved bruk av medisiner som det anbefales å snakke med legen om.

Kilde materialet er hentet fra Bioforsk ved Steinar Dragland. Vil du vite mer så søk etter rosenrot eller Rhodiola Rosea på nettet, se Rolf Hjelmstads Urtekilden, www.rolv.no, en fantastiske oversikt over urter og medisinplanter, eventuelt  www.ntnu.no, eller hos Bioforsk hvor disse plantene opprinnelig kommer fra,  www.bioforsk.no,